Fotograf Espen Gresvik Schei

Min bloggaktivitet er flyttet til min nye hjemmeside. Finn blogg og fotogallerier der.  Velkommen til www.scheifoto.no

Før jeg igjen velter meg i seng etter en lang og begivenhetsrik dag, legger jeg ut noen bilder fra dagens generalprøve. Forestillingen blir flott. Det er noen koreografier i denne som er så rørende at det er vanskelig å ikke få en stor klump i halsen. Man trenger ikke å ha barn på kulturskolen for å få dele gleden over det nivået som vises her. Jeg reklamerer mye for kulturskolen, men de/vi :) fortjener det.  Vises på Blå Grotte i morgen :)

Legger ut noen bilder til av helgens øving. I morgen braker det løs med sceneprøver og generalprøve med publikum. Jeg er litt spent på riggingen siden vi har med en del mer utstyr enn hva de liker på Grotta. Men det må jo bare ordne seg.

En lang og slitsom helg avsluttes nå. Noen timer på overtid. 12 timers intens jobbing på kulturskolen har gjort oss klare for sceneprøver og generalprøve til kulturskolens jubileumsforestilling. Mye venting og en del intense innsatsperioder beskriver helgen. Men resultatet blir bra. Alle har strukket seg til sitt ytterste for å få dette i havn, og det ser ut som vi lykkes. Etter et besøk på Sirkus Merano med noen av sirkusjentene (sirkuset imponerte i grunnen ikke), var det bare å kaste seg over bilder som skulle redigeres. Promobilder må til for å få markedsført forestillingen. Nå er jeg rimelig stiv i maska. Så jeg laster opp noen bilder, vrenger meg ut av klærne og stuper inn under dyna :)

Sirkusjentene jobber nå med en ny forestilling. Faktisk er det flere forestillinger på gang fremover. Først ute er Kulturskolens jubileumsforestilling på Blå Grotte den 16. mars. Koreografien er i boks. De siste brikkene kom på plass i dag. Nå gjenstår en helg med øving og sceneprøver/generalprøve på tirsdag 15. Jentene blir bare bedre og bedre, så det er all grunn til å ta turen for å se dem og de andre på kulturskolen. Neste opptreden deretter er Glemmy Awards på City Scene i april. I løpet av sommeren skal de også ha tre forestillinger på Månefestivalen. Vi har med andre ord et par koreografier som må lages og innøves i løpet av våren. Det fikser vi :)

Eskil Rønningsbakken forlater oss for en stund etter Jubileumsforestillingen. Han skal ut i verden med sine egne spektakulære prosjekter. Han vil definitivt bli savnet. Det å ha en sånn kapasitet som trener er enormt inspirerende. Vi håper inderlig og tror at han vil komme tilbake igjen til gruppa, om en kanskje på noen kortere visitter. Så Eskil, du får permisjon en stund, men så får du komme te bars att ;)

De som vil se kulturskolens nysirkusaktører, i en flott setting med mange andre dansere og musikere, får finne veien til Blå Grotte den 16. mars.

Nå legger jeg bare ved noen bilder som en liten stemningsrapport.

Eskil vurderer koreografien.

Nye tricks på gang..:)

I dag var det fotografering av en avlshingst for Ellen Thorstensen på Fredriksborg Hestesportsenter. Fotografering av hest er vanskelig. De færreste hester aksepterer reflektorer, ekstra lys og slikt. Når et ridehus også er noe av det værste man kan fotografere i, så blir det å gjøre det beste ut av det. Men det er da det vanskelige begynner. Det jeg synes er et bra bilde, er selvfølgelig helt feil. For at eieren skal akseptere det, må hesten ha riktig steg, riktig vinkel på hodet, rytteren må ha riktig sits, alle sånne ting må være riktig. Og mitt problem er at jeg omtrent ikke aner hva de snakker om. Og så, det viktigste av alt, rompa må ikke se for stor ut! Ja, hestens altså.  Så dagens utfordring var å få en åtte år gammel hingst til å posere i akkurat riktig vinkel, med riktig beinplassering og riktig høyde og vridning på hodet. Samtidig som lyset kommer fra riktig vinkel. Festlig. Jeg må nok innrømme at jeg synes det er noe enklere med søte konfirmanter og andre som skal portretteres. De kan man i hvert fall forklare hva man vil.

Men, når sant skal sies, dette var faktisk en ganske koselig hingst. Så koselig at jeg er nødt til å vaske dunjakka. Kanskje hesten syntes jeg smakte godt. Så, i motsetning til sist gang, denne gangen var det ikke noe blod, besvimelser og veltede reklameskilt. Her er i hver fall en liten smakebit på resultatet. Hesten heter Cicero. Et mektig navn på en mektig hest.

Blant ukas morsomme aktiviteter sto fotograferingen av Gumbo og Pitsj i en særstilling. Konserten var i regi av Jazzakademiet og ble holdt i Oslo Konserthus. Jeg hadde absolutt ingen forventninger, annet enn at jeg skulle sørge for at de satt igjen med noen gode bilder etter konserten. Dette var nok et fellesprosjekt sammen med Einar Nilsen. Einar hadde ordnet det praktiske og jeg skulle bare møte opp med kameraet. Jeg hadde aldri hørt om dem før, men tenkte at det sikkert ble bra. Og for en overraskelse. Humøret gikk rett i taket. Det viste seg jo (for meg) at dette var svært så anerkjente musikere og de leverte en humørfylt konsert som ga mersmak.

Det var også morsomt å hilse på den legendariske jazzmusikeren Kjell Karlsen. For de som ikke vet hvem han er, så er det han som skrev Ante-sangen og TittenTei-sangen. Han deltok i melodi grand prix tre-fire ganger. Kjel Karlsen er drivkraften bak Jazzakademiet og selv om han nå er 80 år, så var han vesentlig sprekere enn mye av publikumet.

Ellers så har jeg denne uken filmet med videokamera for første gang i mitt liv. Jeg må si at jeg liker det absolutt best når bilder står stille. Nå sitter jeg med en halv time rå-tape som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med. Det skal redigeres ned til 2 minutter og jeg har ikke peiling på hvordan jeg gjør det. Jeg visste ikke en gang hvordan man kunne se på det som var spilt inn. Jeg tror jeg får levere hele greiene til E6 på kulturskolen og trygle dem om å hjelpe meg :)

Legger ved noen smakebiter fra Gumbo og Pitsj.

Fra lydprøver.

Kjell Karlsen og Pitsj

Det er en stund siden jeg har skrevet her nå. Har desverre hatt alt for mye å gjøre i det siste. Men i helgen hadde jeg tid til å stappe film i det gamle kameraet og ta det med på tur ut i skjærgården. Nydelig vær, god tid og et stort, gammelt kamera er balsam for sjelen. Jeg har slitt litt med å finne den rette fremkallingsmetoden for den kombinasjonen av film og fremkaller som jeg bruker, så planen var bare å ta noen bilder som jeg kunne teste fremgangsmåte med. Isen lå tykk, det var blikk stille og folketomt. Deilig :)

Jeg har lenge vært fascinert av is og de formasjoner isen danner. Så jeg lå der langflat ute på isen. En uskyldig turgåer kom forbi og kikket veldig rart på meg. Hun var vel redd for at jeg skulle gå til bunns, for der jeg lå hadde bølgene brukket opp isen litt. Men, hun tenkte vel sitt og lot meg ligge der i fred.

Vel hjemme blåste jeg i alle skjemaer for korrekte fremkallingstider og fulgte istedet de tider jeg hadde tenkt ut selv ++ noen andre triks. Og voilá, det fungerte akkurat slik jeg hadde tenkt. Endelig føler jeg at jeg har kontroll med film og fremkallerkombinasjonen igjen, slik at jeg kan variere den for å få det resultatet jeg ønsker. Det er i grunnen rart. For mer enn 20 år siden gjorde jeg dette hver dag og trengte knapt å tenke. Det er tydelig at gammel kunnskap ruster. Men her er noen smakebiter:

Film: Ilford FP4+,  Fremkaller: Rodinal 1:50, Tid 18 min, vanntemperatur: 21 gr.

Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en underjordisk strøm-
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove.
Du må ikke tro at du bare har drømt
I går ble jeg dømt
I natt reiste de skafottet i gården
De henter meg klokken fem i morgen

Hele kjelleren her er full
og alle kaserner har kjeller ved kjeller
Vi ligger og venter i stenkalde celler
Vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter
og hvem der kan bli den neste de henter
Vi stønner vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingen ting gjøre?

Ingen får se oss
Ingen får vite hva der skal skje oss
Ennu mer:
Ingen kan tro hva her daglig skjer
Du mener det kan ikke være sant
så onde kan da ikke mennesker være
Der fins da vel skikkelige folk i blant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på åker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!

Arnulf Øverland

Det nye året begynner jo bare helt praktfullt. Etter en og en halv måned med sprengkulde, så var det endelig mulig å gå en tur uten å frykte at selve sjela skulle fryse fast i bakken. I dag kjente jeg virkelig at livsgnisten fyrte i gang systemet igjen og med bare hender kunne jeg rusle rundt i skjærgården og suge inn energi. Det er mulig det er jeg som er sær, men den kulda vi har hatt suger jo all kreativitet og pågangsmot rett ut av kroppen. Men, hvis 2011 fortsetter slik det startet i dag, har vi et strålende år foran oss. Nå ser jeg fram til milde og lyse dager og realisering av en masse ideer som har ligget i vinterdvale alt for mange uker. 2010 med sine sorger og gleder er herved overdratt til museumsvokterne og med friskt mot tar jeg fatt på 2011. Og som den patriot jeg er, lojal til den norske folkesjela, lar jeg det nye året starte med litt shopping :)